Du er her

Spørsmål

Kan jeg lenke til YouTube i en hjemmeside for musikkundervisning?

Jeg lager en hjemmeside for undervisning i musikk. Kan jeg lenke til sider på f.eks. YouTube eller inkludere YouTube videoer på hjemmesiden min (embedding) uten juridiske problemer?

Advokaten svarer

Det korte svaret er at så lenge du ikke burde forstått at videoen var ulovlig lastet opp på YouTube er det i orden både å lenke til den med en alminnelig lenke og å embedde den, slik rettstilstanden er i dag.

Lenking til nettsider har imidlertid vært gjenstand for flere rettsaker og mye debatt i juridisk teori de siste årene. Nedenfor går vi gjennom situasjonen slik den er i dag, men dette er et område hvor det fremdeles kan komme noen endringer.

EU-domstolen analyserte spørsmålet om alminnelige lenker fra et opphavsrettsperspektiv i Svensson- saken (ECJ C-466/12). Domstolen kom til at man uten tillatelse fra rettighetshaver kan lenke til en nettside så lenge lenken ikke innebærer en "kommunikasjon til et nytt publikum". Enkelt sagt, er en nettside åpent tilgjengelig kan vi normalt lenke til den uten å be om tiltalelse. Det er f.eks. uproblematisk å lenke til google.com. Det kan kanskje høres kunstig ut å si at en lenke utgjør en "kommunikasjon til et nytt publikum", men begrepet "kommunikasjon" har en veldig vid definisjon.

Når det gjelder inline lenking (eller embedding eller hentelenker som det også kalles) er situasjonen den samme som for alminnelig lenker etter EU-domstolens avgjørelse i BestWater-saken C-348/13.

En problemstilling EU-domstolen ikke har kommet med et klart svar på er hvordan vi skal se på situasjonen der en person, la oss kalle ham en pirat, uten rettighetshavers tillatelse har lastet opp en video f.eks. på YouTube og latt den være åpent tilgjengelig. Hva skjer hvis en lenker til videoen piraten har lastet opp? Dette er antagelig ikke en"kommunikasjon til et nytt publikum".  EUs generaladvokat ser ut til å være enig i denne forståelsen i GS Media-saken C-160/15. Denne saken er ikke avgjort av EU-domstolen enda og det blir spennende å se hva som skjer. Hvis en burde ha forstått at videoen var ulovlig opplastet, kan en imidlertid ha medvirket til en opphavsrettskrenkelse ved at lenken har forsterket piratens krenkelse og dermed kan en bli holdt ansvarlig. Dette var resultatet i napster.no saken som norsk Høyesterett avgjorde.

En annen problemstilling er paywall'er og andre innloggingsløsninger. Hensikten med disse er å sikre at innhold bak paywall'en blir tilgjengelig for et begrenset publikum. I praksis vil de fleste slike løsninger omdirigere brukere til innloggingssiden hvis en bruker prøver å besøke en side (eller et bilde eller en video) uten å være innlogget. Da oppstår ikke problemet, men ikke alle systemer gjør dette i alle sammenhenger. Hvis en person gjør en side bak paywall'en åpent tilgjengelig på nettet gjennom å linke til den, blir spørsmålet om dette utgjør en "kommunikasjon til et nytt publikum" (og dermed en opphavsrettskrenkelse)? Slik vi leser BestWater-saken utgjør dette ikke en "kommunikasjon til et nyttpublikum" og dermed ikke en opphavsrettskrenkelse. EU domstolen er imidlertid ikke helt klar her og enkelte teoretikere har stilt spørsmål ved om denne situasjonen burde utgjøre en "kommunikasjon til et nytt publikum". Personen i eksempelet vårt, som gjør innehold bak en paywall åpent tilgjengelig, bør uansett huske på at selv om lenkingen er i orden fra et opphavsrettsperspektiv, kan han ha inngått en avtale som legger begrensinger på hva han kan lenke til. F.eks. kan han ha inngått en avtale hvis han logget seg inn for å komme forbi paywall'en. Avtalen kan dermed forby lenking, selv om opphavsretten ikke nødvendigvis gjør det.