Hva er god sitatskikk?

Det kan siteres fra offentliggjorte verk uten tillatelse fra opphavsmannen så lenge det gjøres "i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger", som det står i loven.

Kravet om god sitatskikk tilsier at sitatet skal innebære en lojal og redelig utnyttelse av verket. God sitatskikk er en etisk standard og hvorvidt sitatet er i samsvar med god skikk beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering.

Vanligvis siterer man et verk når undervisningen gjelder dette verket eller for å utdype et emne. I utgangspunktet skal sitatet være kort og kun en liten del av et verk. I enkelte tilfeller, som helt korte dikt, kan hele verket brukes som sitat. Hvor mye som kan brukes beror på omstendighetene og formålet med bruken. Dersom formålet er analyse, kritikk eller harselas av verket kan man sitere mer. Dersom man bruker et sitat i en faglig sammenheng for å gjengi en mening eller et resonnement må man også gjengi såpass mye at meningen ikke blir forvrengt. Generelt skal sitatet være lojalt mot meningsinnholdet i verket det siteres fra. Det kan derfor være at et sitat blir for kort til å være i samsvar med god sitatskikk.

Sitatet må normalt brukes i en ny sammenheng som den som siterer verket selv skaper, f.eks. i forhold til en analyse av film eller tekster. Sitater løsrevet fra sammenhengen kan kun være helt kort, f.eks. en setning eller to som "ord for dagen".

Sitatretten skal ikke skjule opphavsrettskrenkelser. Sitatretten skal altså ikke gi grunnlag for bruk som det er naturlig å betale vederlag til opphavsmannen for, typisk i kommersiell sammenheng. Dersom man lager en film kan man for eksempel ikke låne scener fra andre filmer for å slippe å lage det samme selv, slik bruk skal det normalt betales vederlag for. Sitatrettens formål er bl.a. å sikre ytringsfrihet og mulighet for debatt og kritikk. Dette tilsier også at sitater ikke brukes til reklameformål.

Særlig innen faglitteratur er det skrevet mye om hvordan sitater skal kunne brukes og det foreligger nedskrevne etiske normer for sitatbruk. Når man siterer i tråd med slike etiske normer kan man legge til grunn at sitatene også er i samsvar med god sitatskikk.

Opphavsmannen skal navngis og om mulig skal også tittelen på det siterte verket oppgis.

Se også:

Hvor stor del av et verk kan siteres i undervisningen uten opphavsmannens samtykke?

Hva er forskjellen på et sitat og annen gjenbruk av et verk i undervisningen?