Studentguide
Her finner du som student informasjon om opphavsrett. Du vil lære hvordan du kan unngå å bryte opphavsretten når du bruker andres verk, og du vil finne ut hvordan du kan beskytte verkene du skaper underveis i studiene fra å bli brukt uten din tillatelse.
Opphavsrett beskytter forfattere, filmskapere, fotografer og andre skapere fra å få sitt arbeid brukt uten tillatelse. Det er en tidsbegrenset rett som opphaveren har til sine verk, og den reguleres først og fremst av åndsverksloven. Med økt bruk av digital teknologi i høyere utdanning oppstår problemstillinger knyttet til opphavsrett som det er viktig å være oppmerksom på.
Bruke andres materiale
Som student vil du mest sannsynlig bruke bøker, musikk, filmer og andre verk som er skapt av andre. Disse kan være ressurser du har kjøpt, lånt fra biblioteket, eller har funnet på nettet.
Få å unngå å krenke opphavsretten når du skal kopiere, endre, framføre eller dele verk som er skapt av andre, kan du innhente tillatelse fra opphaveren. Det finnes også unntak eller begrensninger i loven som tillater slik bruk av verk som er skapt av andre. For eksempel kan du fritt sitere innenfor rammene av sitatretten, kopiere fritt fra lovsamlinger og offentlige utredninger etc. og kopiere til privat bruk.
Kopiering
Høgskoler og universiteter har avtale med Kopinor og har på den måten innhentet tillatelse til å kopiere utgitt materiale som tekst og bilder. Tillatelsen som gis i avtalen gjelder også deg som student ved institusjonen.
Så mye kan du kopiere under Kopinoravtalen:
Fra bøker: Inntil 15 % av sidetallet per emne per semester, men likevel et helt kapittel eller lignende avsnitt, en hel novelle eller en hel scene fra et skuespill.
Fra vitenskapelige tidsskrifter (fra et enkelt nummer): Inntil én artikkel per emne per semester.
Fra aviser, allmenne tidsskrifter osv. kan det kopieres uten omfangsbegrensninger – dette gjelder også for materiale lagt ut på åpne internettsider og for brosjyrer og andre publikasjoner bestemt for gratis distribusjon. (Men lisensvilkår på nettsider kan sette begrensninger).
Fra noter (enkeltnoter og samlinger av enkeltnoter): Inntil 15%, men maksimum 10 sider fra hver enkelt publikasjon, dog inntil en hel sats e.l. for teoriundervisning.
Kopiering til privat bruk
Studenter kan dessuten etter åndsverkloven § 26 fritt fremstille kopier av beskyttet materiale til privat bruk. Bestemmelsen setter visse grenser, men åpner i det fleste tilfeller for kopiering av (langt) mer enn 15 % som er grensen etter Kopinoravtalen.
Sitat
I vitenskapelige og kritiske fremstillinger kan man også fritt sitere fra andre verk. Normalt vil det innebære at man gjengir et utdrag fra et tidligere verk, typisk et tekstutdrag, som illustrasjon av et poeng man slev gjør, eller for å kommenter eller kritisere det som fremgår av sitatet. Det er klare grenser for hva som er et lovlig sitat, både i omfang og i den forstand at sitatet må gjøres i samsvar med god skikk, og man kan f.eks. normalt ikke kopiere en hel artikkel. Se: "Hvor mye kan jeg sitere"
Gi bort og låne ut materiale
Å gi eller bort fysiske eksemplarer som man eier eller har lovlig tilgang til (f. eks. en bok, en utstkrift eller en video på DVD) til en medstudent er lov.
Bruk av læringsressurser i jobb utenom studiet
Læringsressurser som er tilgjengelig for studenten i LMS eller bibliotek ved høyskoler og universitet er normalt lisensiert for bruk av studenter og ansatte for studie- eller undervisningsformål. Det vil derfor normalt være et brudd på avtalte brukervilkår hvis du som student skulle benytte slike læringsressurser i deltidsarbeid utenom studiet eller på praksisplass (altså for kommersielle formål).
Materiale som er underlagt fribrukslisens, som Creative Commons
En del innhold som er lagt ut på nett er allerede forhåndsklarert for gjenbruk gjennom såkalte fribrukslisenser. Mest kjent er kanskje Creative Commons (CC). Slike lisenser gjør det mulig å (gjen)bruke innholdet uten å spørre om tillatelse og uten å måtte betale for bruken. I søkebaser som YouTube, Flickr og Google kan du finne filmer, bilder og tekster med slike fribrukslisenser. I innstillinger for søket kan du velge bruksrettigheter og hake av for «ressuser som er merket for gjenbruk». Når du skal bruke materialet må du oppgi hvem som har laget det (navngivelse) og hvilken CC-lisens bildet har.
Skjermbilde fra Googles bildesøk med bilder merket for gjenbruk.
På Creative Commons sin nettside kan man også finne CC-lisensierte verk.
Søk i Creative Commons database med ressurser
Dele egne verk
Som student kommer du sannsynligvis til å produsere dine egne originale verk, og du vil da ha opphavsrett til verket. Dette inkluderer for eksempel musikk, skapende kunst, litterære verk (som skjønnlitteratur og faglitteratur) og dataprogrammer. Opphavsretten oppstår automatisk og gir deg enerett til å offentliggjøre og publisere verket og å fremstille eksemplar av det. Andre som ønsker å bruke verket på slike måter må i så fall innhente samtykke fra deg.
Utdanningsinstitusjonen kan anmode studenter om frivillig å avgi en bruksrett til arbeidet sitt. Det er i så fall opp til deg om du vil gi slik bruksrett til dine verk. Undervisningsinstitusjonen kan altså ikke kreve at studenter skal publisere oppgaver eller andre arbeider med f.eks. en Creative commons-lisens for å kunne levere oppgaver, ta eksamen eller delta i undervisningen. Slike krav kan bl.a. være i konflikt med den grunnleggende rett som studenter har etter universitets- og høyskoleloven til undervisning og eksamen.
Les mer om studentenes opphavsrett til eget arbeid.
Opphavsrett i forskning
Opphavsretten til skriftlige arbeider, som selve doktoravhandlingen, vil imidlertid stipendiaten beholde, og dessuten retten til å publisere artikler, avhandlinger og andre forskningsresultater.
Hvis du gir rettigheter
Hvis du har samtykket i å overføre eller avgi rettigheter til et verk til høgskolen eller universitetet, vil institusjonen kunne bruke verket slik det er beskrevet i avtalen dere har inngått og i loven. Dersom en institusjon skal benytte arbeidet ditt kan det være lurt å avtale hvordan du skal krediteres og klare grenser for hvordan institusjonen kan benytte verket (når, hvor mye, kommersielt / ikke-kommersielt, mot vederlag etc.).
Om opphavsrett
-
Den som skaper verket har opphavsretten.
- Opphavsretten oppstår samtidig med verket og krever ingen registreringer eller copyright-merke.
- Opphaver har en enerett til å fremstille eksemplar av verket, og til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten.
- Opphavsretten beskytter verkets utforming, ikke verkets innhold. Ideer, kunnskap eller metoder som sådan er altså ikke vernet av opphavsretten.
- Opphaver har rett til å bli navngitt (evigvarende rett), og det skal henvises til kilden.
- Inngrep i disse rettighetene krever hjemmel i lov eller avtale.