En matematisk problemstilling vil aldri i seg selv ha opphavsrettslig vern, men måten den er beskrevet på kan tenkes å ha det, typisk en lengre tekstoppgave.

Utgangpunktet er at opphavsretten beskytter uttrykket, måten noe er skrevet på (med ord), og ikke den bakenforliggende idéen eller orinsippet. For at uttrykket skal være beskyttet må opphaveren (forfatteren) i tillegg, ved kreativ (eller skapende) åndsinnsats, ha tilført teksten et preg av originalitet. En tekst som kun er et rent uttrykk for problemstillingen, f.eks. en ren talloppgave («2+2»), vil ikke ha noe preg av litterær originalitet skapt av opphaveren. Slik tekst vil derfor aldri ha opphavsrettslig vern. Det samme gjelder enkle tekstoppgaver, som f.eks. “Finn X og vis hvordan du tenker: 2X + 10 = 30”.

Derimot vil det kunne oppstå opphavsrettslig vern for lengre tekstoppgaver, typisk der oppgaven beskriver et oppdiktet hendelsesforløp som er skapt av forfatteren, og som gir teksten et originalt litterært preg, f.eks.: “Astrid, Benedikte og Camilla deltok i den årlige Mattestad-stafetten. Stafetten, som hadde 3 etapper, gikk rundt husene i Mattestad sentrum. Hele løpet var 4 km langt. Den andre etappen var 400 meter lengre enn den første, og den tredje var dobbelt så lang som den andre. David hadde fått en ny hastighetsmåler og forklarte at Camilla løp tredje etappe 10 % hurtigere enn Benedikte som igjen løp ett minutt hurtigere enn Astrid. Astrid løp tredje etappe på 7 minutter. Hvor mange km/t løp Camilla i snitt under tredje etappe?”

Den nedre grensen for opphavsrett er ikke klar, og det er ikke sikkert at den konkrete teksten ovenfor vil anses å ha opphavsrettslig vern (det vet vi ikke med sikkerhet før spørsmålet har vært testet for en domstol). Men teksten illustrerer likevel forskjellen mellom oppgaver som ikke har vern og oppgaver som kan ha det. Årsaken til at det er knytte en viss tvil til eksempelet, er at teksten er relativt kort. Den beskyttelsen som evt. oppstår for en slik tekst vil uansett være relativt “tynn”. Dvs. at det skal relativt få endringer til før man er utenfor den opphavsrettslige beskyttelsen og dermed står fritt til å bruke (den reviserte) teksten.

Selv oppgaver enkeltvis ikke er beskyttet av opphavsrett, kan en samling av oppgaver, f. eks.  i en lærebok, være beskyttet av det som kalles databasevern. Formålet med dette vernet er ikke å beskytte en kreativ, skapende innsats, slik alminnelig opphavsrett skal gjøre, men de investeringer som er gjort i å samle og presentere informasjon (her oppgaver) til databaser.. Det følger av åndsverkloven § 24 at den som har skapt en database (i vårt tilfelle en bok med matteoppgaver), har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen. Hvis man gjør bruk av oppgaver fra en slik lærebok, f.eks. ved å kopiere rene talloppgaver og/eller helt enkle tekstoppgaver, kan man derfor bare gjøre bruk av uvesentlige deler av boken. Hva som ligger i skillet mellom vesentlige og uvesentlige deler av boken, er vanskelig å beskrive kort. Som en tommelfingerregel anbefaler vi å innhente samtykke fra forlaget eller forfatterne av læreboken hvis en planlegger å benytte en større mengde oppgaver fra en lærebok, selv om oppgavene enkeltvis er av en type som ikke er beskyttet av alminnelig opphavsrett.