Tekst, bilder, musikk og annen informasjon som ikke er beskyttet av opphavsrett eller nærstående rettigheter, er i det fri og åndsverkloven legger i utgangspunktet ingen begrensninger på hva du kan gjøre med slik informasjon. På engelsk kalles dette for "public domain".

Informasjon kan være i det fri av flere grunner:

• Vernetiden kan være utløpt, som for eksempel Edvard Griegs komposisjoner og Edvard Munchs bilder.
• Informasjonen kan være av en type som ikke beskyttes av opphavsrett. Dette er tilfellet når informasjonen ikke oppfyller kravet til originalitet/verkshøyde. Les mer under: Hva er opphavsrett? Et annet eksempel er at noen kategorier av åndsverk, som for eksempel lover og forskrifter, er unntatt fra vern etter særregler i åndsverklovens § 14.
• Opphaveren kan ha sagt fra seg opphavsretten.  Dette kan han gjøre for eksempel ved å erklære at verket er i det fri. Creative Commons Zero erklæringen er et eksempel på dette.

Etter norsk rett er det usikkert om opphaveren gjennom å erklære at verket er i det fri kan si fra seg vernet han har mot ikke å bli krenket av andres bruk av verket, jfr. åndsverkloven § 5.

Når informasjon blir underlagt fribrukslisenser som for eksempel Creative Commons lisensene eller GNU Free Documentation License faller den ikke i det fri. Her har opphaveren normalt sine rettigheter etter åndsverkloven i behold, men har gitt brukere stor frihet til å utnytte verket.