Etter bestemmelsen i åndsverkloven § 29 kan det siteres fra offentliggjorte verk uten tillatelse fra opphaveren så lenge det gjøres "i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger", som det står i loven.

Kravet om god sitatskikk betyr i sin kjerne at sitatet må utgjøre en lojal og redelig utnyttelse av verket. Dette er en etisk standard, og grensen må fastlegges ut fra en konkret, skjønnsmessig vurdering. Et sentralt moment vil være at sitatregelen er ment å fremme diskusjonsfriheten i samfunnet. Det betyr at det først og fremst er der sitatet inngår i en eller annen form for ytring, politisk, faglig e.l., at det lovlig.

I tillegg ligger det også en kvantitativ begrensning i lovens kriterium. Vanligvis når et verk siteres i undervisningen, er det enten fordi undervisningen gjelder nettopp dette verket, eller fordi verket er egnet til å utdype emnet som gjennomgås mer generelt. I utgangspunktet skal sitatet være kort og kun en liten del av et verk. I enkelte tilfeller, som helt korte dikt, kan hele verket brukes som sitat.

Hvor mye som kan brukes beror på omstendighetene og formålet med bruken. Dersom formålet er analyse, kritikk eller harselas av verket kan man sitere mer. Dersom man bruker et sitat i en faglig sammenheng for å gjengi en mening eller et resonnement, følger det også av kravet til god sitatskikk at man må man også gjengi resonnementet på en lojal måte, herunder ta med såpass mye fra den opprinnelige teksten at meningen ikke blir forvrengt. Dette betyr at et sitat faktisk også kan være for kort til å oppfylle kravet til god sitatskikk.

Sitatet må normalt brukes i en ny sammenheng som er skapt av den som siterer, for eksempel en analyse av en film eller en tekst. Sitater løsrevet fra en slik sammenheng, såkalt «løsrevet sitat», er kun tillatt innen svært snevre grenser og må være helt kort, for eksempel en setning eller to som "ord for dagen".

Sitatregelen vil normalt ikke legitimere en bruk som det er naturlig å betale vederlag til opphaveren for, typisk i kommersiell sammenheng. Dersom man lager en film, kan man for eksempel ikke låne scener fra andre filmer for å slippe å lage det samme selv. Sitatrettens formål er blant annet å sikre ytringsfrihet og mulighet for debatt og kritikk. Dette tilsier også at sitater ikke brukes til reklameformål.

Særlig innen faglitteratur er det skrevet mye om hvordan sitater skal brukes og det finnes nedskrevne etiske normer for sitatbruk. Når man siterer i tråd med slike etiske normer kan man legge til grunn at sitatene også er i samsvar med god sitatskikk.

Opphaveren skal navngis og om mulig skal også tittelen på det siterte verket oppgis.

Se også:
Hvor mye kan siteres?
Forskjell på sitat og annen gjenbruk?