Du er her

Spørsmål

Hva er opphavsrett?

Advokaten svarer

Publisert 17. september 2010, oppdatert 27. februar 2019

Opphavsrett er de rettighetene den som har skapt noe (opphaveren) har til det han/hun har skapt, altså til verket. Opphavsretten beskytter en kunstners rettigheter til bildet han har malt, en komponists rettigheter til musikkstykket han har komponert og forfatterens rettigheter til boka han har skrevet. Opphavsretten oppstår automatisk i det verket er skapt og må ikke registreres noe sted (slik vilkåret f.eks. er for patenter (oppfinnelser) og varemerker).

Opphavsretten beskytter åndsverk, dvs. litterære vitenskapelige og kunstneriske frembringelser. Datamaskinprogrammer regnes her som litterære frembringelser, fordi de i sin kjerne består av språklige instrukser til en datamaskin (kode). For å oppfylle kravet til opphavsrettslig beskyttelse, må den litterære, vitenskapelige eller kunstneriske frembringelsen oppfylle et originalitetskrav kalt «verkshøyde». Det må være et "åndsverk". Det betyr at det må være resultat av en individuell, skapende innsats fra opphaverens side.

Innholdet i opphavsretten er flersidig. For det første har naturligvis opphaveren selv en rett til å bruke åndsverket, ved bl.a. å publisere, kopiere eller forandre det. Andre må innhente opphaverens tillatelse for å bruke verket, enten direkte eller gjennom avtale med en rettighetshaverorganisasjon (klarering). I noen grad er også visse typer bruk tillatt gjennom avgrensningsregler i loven, kalt «låneregler». Et eksempel er kopiering til privat bruk, som er tillatt gjennom åndsverkloven § 26.

Det er to hovedbruksformer som faller innenfor opphaverens enerett: eksemplarfremstilling (kopiering) og tilgjengeliggjøring for allmennheten (f.eks. ved publisering, opplasting, fremføring, etc.). I praksis omfatter disse hovedbruksformene de fleste aktuelle måter å bruke et verk på.

Opphavsretten er tidsbegrenset. For de fleste typer verk er vernetiden 70 år etter opphaverens dødsår. Etter at vernetiden er utløpt kan alle bruke verket gratis.

Se også: Hva er vernetid?

Åndsverkloven gir også vern for artisters fremføringer, produsenters innspillinger og fotografiske bilder og databaser. Dette kalles "nærstående rettigheter", som i motsetning til den "egentlige» opphavsretten ikke gjelder åndsverk, men andre (mindre originale) frembringelser og prestasjoner. Begrepet rettighetshaver kan brukes om både opphavere og innehavere av slike nærstående rettigheter.

Opphavsretten beskytter resultatet av en skapende innsats, som innholdet i en bok, musikkstykket eller arkitektens tegninger. Ideene bak verket, kunnskap og fakta vernes ikke.