Du er her

Spørsmål

Hva menes med vitenskapelig fremstilling?

I §23 i Åndsverkloven kan man lese: § 23. "Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger." Hva ligger det i denne "vitenskapelige fremstillingen"? Vil studenter kunne bruke "offentliggjort fotografisk verk" i sine med hjemmel i denne paragrafen? Går skille ved om bildet er gjenstand for det som behandles i teksten? Hva med andre illustrasjoner? Teoretiske modeller er ofte visuelt fremstilt i lærebøker. Må man innhente tillatelse for å bruke disse illustrasjonene i en studentoppgave som blant annet tar for seg den aktuelle teorien?

Advokaten svarer

Publisert 6. april 2017, oppdatert 27. februar 2019

 

Åndsverkloven 1961 § 23 første ledd er videreført i åndsverkloven 2018 § 37 første ledd. 

Bestemmelsen gjelder bruk av åndsverk i form av kunstverk og fotografiske verk. For kunstverk vil det ofte ikke være tvil om at bestemmelsen kommer til anvendelse, men fotografier er kun omfattet så langt de har verkshøyde (typisk mer originalekunstneriske fotografier, typisk med en kreativ komposisjon). Andre typer illustrasjoner, f.eks. fremstillinger av teoretiske modeller i form av f.eks. kurver eller et flytdiagram, vil ofte være uten opphavsrettslig vern  Fordi de mangler verkshøyde. Åndsverkloven er derfor ofte ikke til hinder for bruk av slikt materiale.

Bestemmelsen i åndsverkloven § 37 første ledd er en form for sitatrett, som gir adgang til bruk i vitenskapelige fremstillinger. At fremstillingen må være vitenskapelig, innebærer at den må ha et akademisk eller vitenskapelig innhold. En nedre grense fremgår av bestemmelsen: fremstillingen må ikke være av "allmennopplysende karakter". Alminnelig undervisning på videregående skole, barneskole, og bruk i populærvitenskapelige magasiner som f.eks. Illustrert Vitenskap o.l. vil normalt anses å være av allmennopplysende karakter og dermed utenfor regelen. En doktoravhandling vil derimot anses som vitenskapelig i bestemmelsens forstand. Også en studentoppgave vil etter forholdene kunne anses som vitenskapelig i bestemmelsens forstand, men dette må bedømmes konkret, bl.a. ut fra om besvarelsen etter sitt innhold og omfang og ut fra alminnelig språkbruk kan karakteriseres som vitenskapelig. Masteravhandlinger vil ofte oppfylle dette kriteriet, mens for besvarelser av enkeltstående prøver vil dette  være mer tvilsomt.

Normalt vil det kreves at kunstverket eller bildet er gjenstand for eller har tilknytning til innholdet i den vitenskapelige teksten, altså at det på en eller annen måte illustrerer teksten, f.eks. ved bruk av kunstverk i en kunsthistorisk fremstilling. Dette følger av kriteriet «i tilslutning til teksten» og kravet om at buken må være «i samsvar med god skikk» og bare kan foretas «iden utstrekning formålet betinger».