Du er her

Spørsmål

Hvem har opphavsretten til materiale som undervisere produserer?

Er det den ansatte eller arbeidsgiver som har opphavsretten til materiale som undervisere produserer?

Advokaten svarer

Publisert 23. september 2010, oppdatert 7. februar 2019

Utgangspunktet er at den som har laget materialet har opphavsretten til det. Dersom arbeidsgiver ønsker å få overta opphavsretten til materiale som undervisere har laget, må dette i utgangspunktet reguleres i en avtale, typisk i arbeidsavtalen. Dette gjelder for ansatte både i høyere utdanning og i grunnopplæringen. En slik avtale vil ikke innebære at arbeidsgiver overtar de ideelle rettighetene som opphaveren har, så som retten til å bli navngitt, siden disse er personlige.
 
Selv om utgangspunktet er at den som har laget materialet har opphavsretten til det, skal imidlertid arbeidsavtalen noen ganger tolkes slik at arbeidsgiver skal få en bruksrett til materialet eller få overta opphavsretten.

Dersom det f.eks. er en del av den ansattes arbeidsoppgaver å utvikle nytt undervisningsmateriale for arbeidsgiver, og dersom arbeidsgiver må ha rettighetene til materialet for å kunne utnytte det i sin normale virksomhet, er det grunnlag for å tolke dette som en overføring av rettighetene til arbeidsgiver.

Ole-Andreas Rognstad uttrykker det slik i læreboken Opphavsrett (Universitetsforlaget 2009, s. 361): "Reelt sett er spørsmålet om rettighetsovergang i arbeidsforhold et spørsmål om avtaletolkning". Hvorvidt arbeidsgiver kan påberope seg å ha rettighetene til undervisningsmaterialet beror altså først og fremst på en tolkning av den konkrete arbeidsavtalen.

Generelt kan det være gode grunner for å tolke inn en bruksrett for arbeidsgiver til støttemateriale som PowerPoint-presentasjoner, slik at dette kan gjenbrukes av kollegaer. Mer personlig materiale som den enkelte underviseren produserer skal det mer til for at arbeidsgiver skal kunne bruke uten særskilt samtykke.

Hvis arbeidsavtalen må tolkes slik at opphavsretten anses overdratt, har opphaveren etter åndsverkloven § 69 krav på et «rimelig vederlag». Hva som nærmere ligger i dette, herunder om det pliktige vederlaget kan anses «innbakt» i den ansattes lønn, må avgjøres konkret.

Videre finnes det en spesialbestemmelse i åndsverkloven § 71, for datamaskinprogrammer, som slår fast at opphavsretten til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger, går over til arbeidsgiveren. I disse tilfellene skjer overdragelsen altså i kraft av loven, og det er ikke nødvendig å tolke arbeidsavtalen.

Innen universitets- og høyskolesektoren er bildet enda litt mer sammensatt. Forskere vil som utgangspunkt ha rettigheter til egen litterær produksjon, som artikler, avhandlinger osv. De fleste universiteter og høyskoler vil imidlertid gjennom arbeidsavtalen ha forbeholdt seg eierskap eller rettigheter til forskningsresultater med kommersielt potensial. Det er etablert såkalte teknologioverføringskontorer (TTO) som arbeider med å kommersialisere slike resultater, typisk ved selskapsetableringer, og ofte er ordningen ar forskeren som har frembragt resultatet får en eierandel i det etablerte slskapet. Den ansatte må sjekke med sin egen arbeidsgiver og sin arbeidsavtale hva som gjelder og hvilke rutiner man har på dette området i den enkelte undervisningsinstitusjon.

Se også: Arbeidsgivers rett til ansattes ressurser?