Studenter kan i utgangpunktet ta en kopi av mer enn 15 % av en bok når det er til "privat bruk" slik dette er regulert i åndsverkloven § 12. I Kopinoravtalen for universiteter og høyskoler § 1står det "Avtalen medfører ingen begrensninger i den rett til kopiering og bruk som er hjemlet i lov, herunder bl.a. adgangen i medhold av [… ]åndsverkloven […] § 12 […]."

I den siterte avtaleteksten vises det til åndsverkloven av 1961. Etter at vi i 2018 fikk ny åndsverklov, er tidligere § 12 nå plassert i § 26. Bestemmelsen slår i første setning fast at: "Når det ikke skjer i ervervsøyemed eller på grunnlag av et verk som er gjengitt i strid med denne loven, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk." Privatkopieringsregelen i § 26 vil normalt gi hjemmel for å kopiere fra lærebøker (dels langt) ut over Kopinor-avtalens 15 %-grense.

Det som imidlertid er noe uklart, selv etter den nye loven, er om privatkopieringsregelen gir grunnlag for å kopiere en hel lærebok. Departementet har i forarbeider til 1961-loven bl.a. uttalt at "hvor stor del av et verk og antall eksemplarer som kan fremstilles, vil bero på omstendighetene i det konkrete tilfellet" og "Til illustrasjon kan nevnes at etter gjeldende rett aksepteres at man for bruk i et bryllup hvor familie- og vennekretsen samles, kopierer hele sangtekster for utdeling til gjestene, mens fremstilling av én enkelt kopi av en hel bok for bruk i studieøyemed vanligvis vil ligge utenfor bestemmelsens område. " (Ot.prp. nr. 15 (1994-95) s. 38 og 42). I forarbeidene til den nye åndsverkloven av 2018 er det vist til disse sitatene, og departementet gir bl.a. uttrykk for at «Den fleksibilitet som gjeldende bestemmelse legger til rette for, jf. sitatet fra 1995 ovenfor, bør etter departementets oppfatning videreføres i den nye loven.» (Prop. 104 L (2016-2017), s. 120). Samtidig avstod man imidlertid fra å lovfeste en konkret begrensning i kopieringsadgangen for bøker, slik man bl.a. har gjort i Sverige.

Departementet har rett i at omfanget av retten til privatkopiering beror på en helhetsvurdering, men flere har imidlertid reagert på at hele bøker ikke skal kunne kopieres da lovens ordlyd tilkjennegir at "enkelte eksemplarer av et offentliggjort verk" kan fremstilles. Lovens ordlyd skal normalt tillegges større vekt i tolkningen enn departementets uttalelser i forarbeid. Professor Rognstad skriver i Opphavsrett (2009) s. 239 at departementets "[…] intensjonen om at hele bøker eller tidsskrift normal ikke kan kopieres til privat bruk er vanskelig å forene med lovens ordlyd. Uttrykket enkelte eksemplarer peker isolert sett i retning av at det minst må kunne fremstilles ett eksemplar, og at begrensningen ligger i hvor mange eksemplarer som kan fremstilles." 

Det er ikke vanskelig å se at hvis studenter kan kopiere hele bøker som er å få i handelen, vil dette kunne ramme forfatterne og forlagene hardt, samt at kjernen i bestemmelsen i åndsverkloven § 12 var skrevet i en tid der kopiering var vanskeligere og dermed mindre vanlig enn i dag. Norge er bl.a. etter Bernkonvensjonen artikkel 9 forpliktet til at unntak fra opphaverens enerett ikke skal "conflict with a normal exploitation of the work" og heller ikke "unreasonably prejudice the legitimate interests of the author". Det kan reises spørsmål om en tolkning som åpner for kopiering av hele større eksemplar vil være i konflikt med Norges internasjonale forpliktelse, men dette er ikke nødvendigvis avgjørende for konklusjonen da Norge er en dualistisk stat der folkerettslige forpliktelser normalt ikke har direkte virkning og harmoniserende tolkning derfor har sine grenser når ordlyden er rimelig klar. I tillegg mottar rettighetshavere i dag etter åndsverkloven § 26 fjerde ledd et eget offentlig finansiert vederlag (privatkopieringsvederlag) for den kopiering som foregår i medhold av denne bestemmelsen.  

 Som oppsummering kan det slås fast at det fortsatt er noe uklart om studenter, med loven i hånd, kan kopiere lærebøker i sin helhet. Imidlertid vil privatkopieringsregelen i § 26 normalt gi hjemmel for å kopiere fra lærebøker (dels langt) ut over Kopinor-avtalens 15 %-grense.