Maleriet du nevner, og andre kunstverk av samme alder, vil være falt i det fri og derfor kunne benyttes uten at det er nødvendig å innhente tillatelse fra noen opphaver. Det er likevel visse grenser du må være oppmerksom på:

i. De ideelle rettighetene vil i stor grad gjelde også etter at vernetiden er utløpt, gjennom bestemmelsen i åndsverkloven § 108, det såkalte "klassikervernet", som slår fast at:

"Selv om opphavsrettens vernetid er utløpt, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse eller egenart eller på annen måte antas å kunne skade allmenne kulturinteresser."

Du kan altså som utgangspunkt fritt endre og redigere verket, men altså likevel ikke på en måte som er i strid med denne bestemmelsen.

ii. Fotografen - den som har tatt fotografiet av kunstverket som du finner på nettet - vil ha selvstendige rettigheter i fotografiet, som fortsatt kan gjelde selv om opphavsretten til det avbildede kunstverket er utløpt. Hvis du skal opptre "etter boken", burde du derfor innhente samtykke til bruk fra fotografen. Det kan nok hevdes at den som uten forbehold legger ut et slikt fotografi på nettet samtykker til at andre kan bruke det i forskjellige sammenhenger. Men du oppgir at du også vil bruke det ved utstilling, og det faller trolig utenfor et slikt implisitt samtykke. En annen sak er at oppdagelsesrisikoen trolig er veldig liten. En praktisk fremgangsmåte, som ville løst denne prinsipielle problemstillingen, var om du selv besøkte Nasjonalmuseet og tok et eget fotografi av kunstverket.